De fleste har nok hørt om hvitvasking, og ville ikke ha handlet hos et firma som drev med den slags. De siste årene har også et annet begrep fått mye oppmerksomhet – nemlig grønnvasking.
Etter hvert som stadig flere blir opptatt av å ta bærekraftige og grønne valg i hverdagen, er det dessverre enkelte bedrifter som utnytter situasjonen ved å fremstå som mer miljøvennlige enn de egentlig er.
Vi skal her se nærmere på hva grønnvasking er, og forklare deg hvordan du kan unngå å støtte det.
Hva er grønnvasking?
Grønnvasking kan defineres som en villedende form for markedsføring der en bedrift eller dets produkter blir markedsført som mer bærekraftige enn hva de i realiteten er.
Dette gjør grønnvasking problematisk, siden du som forbruker kan handle i god tro om at du betaler for produkter eller tjenester som er bærekraftige. I realiteten kjøper du kanskje et produkt som har mer negativ innvirkning på klima eller mennesker enn hva du ønsker.
Hvordan utfører bedrifter grønnvasking?
Det finnes mange ulike former for grønnvasking, og mange selskaper tar i bruk kreative metoder for å fremstå som mer miljø-, menneske- eller dyrevennlige enn hva de er. Her er noen eksempler på grønnvaskingsmetoder:
- Miljøfordeler belyses, mens miljømessige ulemper gjemmes bort
- Bruk av illustrasjoner og farger som gir assosiasjoner til bærekraft (blader, trær, dyr, grønt osv.) uten at produktet i realiteten er miljøvennlig
- Bruk av ord som gir assosiasjoner til miljøvennlige løsninger («bio», «resirkulert», «grønn», «naturlig», «organisk», «plantebasert» og lignende) uten at det er grunnlag for det
- Direkte usanne eller udokumenterte påstander om at produktet er grønt og miljøvennlig
De fleste av oss tenker nok automatisk at et produkt er mer miljøvennlig dersom emballasjen eller markedsføringen bruker ord som «naturlige ingredienser» eller lignende.
Men overraskende ofte er det snakk om miljølureri, og et produkt eller en tjeneste som er alt annet enn miljøvennlig.
Hvordan kan du som kunde identifisere grønnvasking?
Som kunde kan det være utfordrende å vite hvorvidt man står overfor et produkt eller en tjeneste som faktisk er bærekraftig, eller om det er snakk om grønnvasking.
Statens Institutt for Forbruksforskning har forsket på grønnvasking, og mener det generelt sett er for vanskelig for forbrukere å sette seg inn i hva som er bærekraftig og ikke.
Det kanskje enkleste og sikreste man kan gjøre som miljøbevisst forbruker, er å se etter offisielle miljøsertifiseringer. I Norden er det for eksempel lurt å se etter Svanemerket, da dette er den offisielle miljømerkingen. Det stilles strenge krav til hvem som får slik merking.
Et annet tips er å sjekke hvorvidt bedriften har dokumentasjon som beviser at produktet eller tjenestene er bærekraftige.
Når kan produkter/tjenester omtales som «grønne»?
EU har utarbeidet en taksonomi for bærekraft basert på FNs bærekraftsmål, og denne gir oss et tydelig klassifiseringssystem med oversikt over hva som kan defineres som «bærekraftig».
Formålet med EUs taksonomi er blant annet å gjøre det enklere for forbrukere å ta miljøvennlige valg. Dersom vi tar utgangspunkt i EUs definisjon av hva som er bærekraftig, må produktet eller tjenesten bidra til ett eller flere av EU sine miljømål. Disse er som følger:
- Klimaendringer begrenses
- Bekjempelse eller forebyggelse av forurensning
- Tilpasning etter klimaendringer
- Bærekraftig beskyttelse og benyttelse av hav- og vannressurser
- Beskyttelse av økosystemer og biologisk mangfold
- Omstilling til en sirkulær økonomi
I FN sine bærekraftsmål, påpekes det også at bærekraftig produksjon handler om å kunne gjøre mest mulig ut av færrest mulig ressurser. Dette handler blant annet om å ta i bruk bærekraftige materialer, beskytte miljøet og å bruke så lite av naturressursene som mulig.
Hva er det motsatte av grønnvasking – og hvordan finner du disse bedriftene?
De fleste av oss ønsker ikke å støtte bedrifter som driver med grønnvasking. Det motsatte av grønnvasking er bedrifter som kan vise til nøye dokumentert miljønytte og -sertifiseringer.
Om du er opptatt av å velge produkter og tjenester som skader miljøet i minst mulig grad, kan det blant lønne seg å se nærmere på bedriftens nettside (eller andre tilgjengelige informasjonskilder).
Se etter bedrifter som jobber aktivt for å minimere eget klimaavtrykk, og som har innført konkrete tiltak for å bli mer bærekraftig. Dette er noe av det du bør se etter:
- Har bedriften delt en bærekraftstrategi?
- Hvilke konkrete tiltak har bedriften gjort for å bli mer bærekraftig?
- Er bedriften bevisst på eget forbedringspotensial, og nevner forbedringsområder?
- Har bedriften miljømerker på produktene sine?
Hva er vårt bidrag til miljøet?
Vi i Flexistore har som mål å kunne tilby Norges mest bærekraftige lagerløsning, og har en tydelig bærekraftstrategi, der vi også er bevisst på egen forbedringspotensial. Samtidig har vi innført mange konkrete tiltak som har en positiv effekt på miljøet.
Blant konkrete tiltak kan vi for eksempel nevne at vi benytter oss av eksisterende bygg istedenfor nybygg, og at vi tilbyr elektrisk transport med XFrakt. I bærekraftstrategien vår finner du mer informasjon om tiltakene vi har gjort og planlegger å gjøre.