I et forsøk på å opprette det noe idealiserte bildet Hollywood og media gir om konsumerisme, ledet en amerikansk utviklingspsykolog et unikt forskningsprosjekt. Der ble 165 husholdninger med en nettoformue på 25 millioner dollar bedt om å utfylle en anonym spørreundersøkelse som gjaldt deres forhold til penger.
Interessant nok viste det seg at mens penger gjorde mange områder av livet enklere for disse menneskene, gjorde det andre områder vanskeligere, derav i form av engstelse for deres barn, usikkerhet over deres forhold, og frykt for å bli isolert fra andre.
De fleste av oss har altså hørt at penger kan ikke kjøpe lykke, men denne forskningen viser at selv om penger kan gjøre livet enklere på noen måter, kan det gjøre ting vanskeligere på andre vis.
Tendensene som styrer vårt moderne samfunn i dag
Når det kommer til ønsket om å kjøpe og ha mer ting, er det hovedsakelig to konsepter man prater om: materialisme og konsumerisme.
- Materialisme kan defineres som en overdreven jakt på materielle goder og eiendeler. Dette blir ofte sett på som et statussymbol i samfunnet. Materialister er mennesker som ønsker å vise frem rikdommen sin ved å kjøpe dyre ting og ha mye penger til overs til sparing.
- Materialisme har eksistert i århundrer, men fremveksten av konsumerisme har gjort den mer utbredt enn noen gang før. Konsumerisme er der folk oppfordres til å kjøpe flere og flere ting, uansett om de trenger dem eller ikke, fordi de vil gjøre dem lykkeligere enn om de ikke har det i det hele tatt.
Materialisme er derfor ofte assosiert med konsumerisme, som dreier seg om ideen om at lykke kan oppnås gjennom forbruk av varer og tjenester. For ungdommer kommer dette spesielt i form av et ønske om å ha de kuleste og dyreste merkeklærne, de nyeste iPhonene, eller de mest fancy syklene. For voksne kan det være en splitter ny bil, båt, eller hytte for menn, og smykker eller klær for kvinner.
Og mens forskning har vist at materialisme til en viss grad påvirker lykke, i den forstand at man har nok av det man trenger mest, så er det lett å gå forbi punktet hvor man slutter å få mer glede ut av tingene man kjøper.
Langvarig lykke finner man ikke i mer ting
I boka The How of Happiness forklarer psykologiprofessor Sonja Lyubomirsky at vi alle har et “settpunkt for lykke.” Dette betyr at til tross for endringer i vår materielle velstand, medgang, eller motgang, så vil vi på naturlig vis gå tilbake til et bestemt lykke-settpunkt som er bestemt av genene våre. I tillegg betyr det at selv om vi får en midlertidig oppgang i livsglede når vi kjøper nye ting, så vil vi etter hvert bli vant med de, og gå tilbake til vårt opprinnelige lykkenivå.
For noen kan dette være et noe dystert syn på livet, da det får det til å virke som at man ikke kan gjøre noe for å påvirke hvor glad og fornøyd man er. Men forskningen til Sonja viser også at noen av tingene som har mye å si for vår tilfredshet på sikt, er blant annet at vi har venner og familie som bryr seg om oss, en jobb vi finner meningsfull, og fritidsprosjekter som engasjerer oss.
Kan man være fornøyd med mindre konsumerisme?
Den vestlige verden har altså blitt oppslukt av konsumerisme, og det er vanskelig å unnslippe den materialistiske livsstilen som vi har blitt betinget til å leve. Men vi trenger ikke være en del av dette. Vi kan ta en bevisst beslutning om å leve en mindre materialistisk livsstil og redusere behovene våre.
Ett steg i riktig retning kan være å plassere alt man for tiden ikke bruker i et minilager. Dette vil gjøre det enklere å løsrive seg fra mye av det man en gang hadde behov for, og ønsker å beholde, men ikke trenger lenger.
Mange har allerede gjort store endringer i deres vaner for å “leve på mindre,” og har oppdaget at de faktisk har mer sinnsro og genuin glede enn når de konstant jager etter det nyeste og kuleste.
For deg som også ønsker å prøve å leve mer med mindre ting, finner du mange enkle tips på vår bærekraft-blogg.
